- steal
- sti:l
past tense - stole; verb1) (to take (another person's property), especially secretly, without permission or legal right: Thieves broke into the house and stole money and jewellery; He was expelled from the school because he had been stealing (money).) stjele, rane til seg2) (to obtain or take (eg a look, a nap etc) quickly or secretly: He stole a glance at her.) kaste et stjålent blikk på3) (to move quietly: He stole quietly into the room.) lure/liste/snike segIsubst. \/stiːl\/1) (hverdagslig) godt kjøp, røverkjøp, funn, noe man har fått til spottpris• at 30 dollars the camera's a stealkameraet er et godt kjøp til 30 dollar2) (mest amer.) tyveri3) tyvegods, noe som er stjålet4) (politikk) list5) (politikk) kuppIIverb (stole - stolen) \/stiːl\/1) stjele, rane til seg, lure seg til• she had planned to steal the watchhun hadde planlagt å stjele klokken2) smugle, liste, lure, slippe, smette• she had to steal the box into the roomhun måtte smugle esken inn i rommet3) smyge seg, liste\/lure seg4) (basketball) vinne ballen, snappe ballensteal a glance at somebody\/something kaste et stjålent blikk på noe(n)steal a march on skaffe seg et forsprang\/fordel fremfor, overliste i smugsteal away slippe unna, smette unna\/bort• she stole away in the shadowshun smatt unna i skyggenesteal someone's heart (overført) stjele noens hjertesteal someone's thunder ta ordet ut av munnen på noen, bruke noens ideer, komme noen i forkjøpet (med å si noe)
English-Norwegian dictionary. 2013.